Alt innhold er privat, og kan ikke gjengis uten samtykke fra

Kedisto Kennel

Kedisto Kennel

Staffordshire Bullterrier siden 1989

PHTVL/PHPV

Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis / Persisterende hyperplastisk primær vitreus

 

 

Denne artikkelen er hentet i boken ”Hund, avl og helse” utgitt av Smådyrpraktiserende Veterinærers Forening, og omhandler en sykdom som også staffordshire bull terrier kan være belastet med.

I tillegg finnes det mange typer katarakt, og det anbefales derfor at hundene øyelyses før avl.

I dag kan HC stadfestes ved en genetisk test.

 

Ellen Bjerkås:

PHTVL/PHPV er en medfødt øyesykdom hos dobermann som skyldes en feilutvikling i linsen og glasslegemet (1). I fosterstadiet er linsen normalt omgitt av et nettverk av blodkar som sørger for linsens ernæring.

Dette nettverket tilbakedannes normalt etter fødsel slik at linsen blir klar.

Ved PHTVL/PHPV er blodkarene rundt linsen i fosterstadiet unormalt kraftige, og de tilbakedannes ikke fullstendig etter fødsel. Resultatet blir forandringer i bakre deler av linsen og i glasslegemet som ligger bak linsen.

Forandringene har vært gradert fra 1-6 etter utbredelse (1).

De varierer fra små unormale partikler på baksiden av linsen som bare kan ses med forstørrelse (spaltelampe) og som ikke gir synsproblemer (grad 1) til store forandringer som medfører nedsatt syn eller blindhet (grad 2-6).

Som en komplikasjon til større forandringer utvikles katarakt (grå stær).

 

Siden sykdommen er medfødt, kan den diagnostiseres allerede fra 8-ukers alder.

De sekundære linseforandringene utvikles imidlertid senere.

 

Undersøkelsen av 200 hunder i Norge viste en frekvens av sykdommen på 14,5%. Utbredte forandringer (grad 2-6) ble påvist hos 3% av hundene, de øvrige hadde forandringer av grad 1 (2).

 

PHTVL/PHPV er en arvelig sykdom hos dobermann. Testparringer i Nederland gir holdepunkter for at sykdommen nedarves dominant med ufullstendig penetrans (3).

Hunder med små øyeforandringer har muligens bare enkelt arveanlegg for sykdommen, mens hunder med mer utbredte forandringer har anlegget i dobbel dose.

 

Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for sykdommen, og bekjempelse må skje ved avlstiltak. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de må pares med hunder uten øyeforandringer.